© 1999 - 2019 Skikk og bruk.no

Unike Champagne

21.05.2016

Få navn i verden kan matche Champagnes status som merkevare. Dette ordet som stammer fra det nokså prosaiske latinske campania (= mark, slette), gir mer enn noe annet assosiasjoner til glamour, ekstravaganse og festivitas. Og slik er det verden over: Veuve Clicquots "gule enke" er et symbol på nordmenns nyttårsaften akkurat som Roederers prestisjecuvée "Cristal" har vært attributt for alt fra russiske tsarer til mafiabossene i Sopranos og amerikanske gangstarappere.

 

Forbløffende nok er det også konsensus blant vineksperter om at dette området, knappe to timers biltur nordøst for Paris, fortsatt har noe som ingen andre har. Mens berømte områder som Bordeaux for lengst har priset seg ut av et stadig hardere vinmarked dominert av dynamiske og kvalitetsbevisste produsenter, holder Champagne koken på grunn av en unik blanding av proteksjonistisk branding og genuint pasjonerte småprodusenter. I vårt eget land opplever vi i skrivende stund en aldri så liten "champagne-feber" med betydelig økt salg av lite markedsført kvalitetschampagne. Men hva kjennetegner Champagne som vinregion, og hva gjør den så spesiell i forhold til andre områder i verden som lager musserende vin?

 

Champagne har et svært marginalt klima for vinproduksjon og er et av verdens nordligste områder for dyrking av vindruer i stor skala. For å sette det på spissen: Sammenliknet med modningsgraden på druene hos en gjennomsnittlig australsk vinbonde, høster man sjelden annet enn druekart i Champagne. Men verdens fremste viner kommer gjerne fra områder med klimatiske forhold som er helt på grensen av hva plantene kan klare for å gi moden frukt. Lang modningstid gir stor aromatisk nyanserikdom, bare tenk på norske jordbær! Godt drenert, skrinn jord tvinger drueplantene til å la rotsystemet vokse langt ned for å finne verdifulle mineraler. Dette gir hardføre, robuste planter. "God vin må pines fram," er en romantisk, men ofte sann vinfilosofi som trygt kan appliseres for Champagne. Derfor kan årgangsvariasjonen her være formidabel; enkelte årganger frosser bokstavelig talt i stykker, andre regner og mugner bort. Dette har historisk sett tvunget vinbøndene i Champagne til å finne løsninger som stiller økonomisk garanti for katastrofale årganger. Alle produsenter har en standardvin uten årgang som består av en blanding av viner fra ulike årganger - noe som ellers er svært uvanlig praksis for annen svakvin av tilsvarende kvalitet. Denne såkalte standardcuvée (cuvée = blanding) er en slags "signaturvin" som skal representere kontinuitet i produsentens stil.

 

La méthode champenoise - Champagne-metoden - er absolutt ikke unik. Den innebærer at en "stille" vin tilsettes en sukkermengde og korkes. Annengangsgjæring på flasken utvikler karbondioksid som løses i vinen som kullsyre. Samme metode benyttes for å lage for eksempel cava, Champagnes viktigste utfordrer fra området rundt Barcelona.

 

Selve nøkkelen til å forstå Champagnes fortrinn overfor andre områder ligger først og fremst i jordsmonnet, som består av et enormt topplag av såkaltbelemnittkritt - en myk kalk av fossile sjødyr. Dette gir stort syreinnhold i druene og oppmagasinerer varme i kjølige perioder. Men kanskje aller viktigst: De store mengdene mineraler i jordsmonnet gir en kompleks og unik sjøaktig aroma i vinen. Dette "mineralske" preget er nok tydeligst i champagnene fra området Côte de Blancs. Her dyrkes nesten bare druen chardonnay, som er den eneste hvite druen som er tillatt i champagne. Denne druen har en egen evne til å uttrykke og "speile" jordsmonnet den er plantet i, hvilket er uttrykk for et erkefransk vinideologisk hovedprinsipp: I enhver stor vin er druesorten først og fremst et underordnet medium for kombinasjonen av stort jordsmonn og klimatiske forhold i videste forstand, oppsummert i begrepet terroir.

 

Foto: Fredrik Arff

Please reload