© 1999 - 2019 Skikk og bruk.no

Vindistrikter i Frankrike

22.05.2016

Frankrike er verdens vinland nummer 1. Med mer enn 2000 års erfaring i å dyrke druer og produsere vin, er det i dag ingen som kan utfordre landets posisjon. Så godt som alle de best kjente druetypene og de forskjellige vinstilene har sitt opphav fra fransk tradisjon. Generasjon etter generasjon med ambisiøse vinbønder har raffinert, utviklet og tålmodig tilpasset druer og teknikker til de respektive "terroirene" det omfangsrike landet har å by på. Århundrer med eksperimentering har resultert i verdens strengeste kvalitetskontroll, som en gang for alle er slått fast i "Appellation d’Origine Contrôlée," den franske vinloven. Denne har igjen skapt skole og er modell for tilsvarende reguleringer over store deler av den vindyrkende verden.

 

Frankrike har et variert klima og jordsmonn som gjør at vindruene har forskjellige vekstforhold i de forskjellige vinområdene. Den lange vintradisjonen gjør at man får karakterfulle viner som gjenspeiler de ulike distrikter.

 

I nord, rundt byene Reims og Éparnay, ligger Champagne. I Marne-dalens sydvendte, kalkrike skråninger, dyrkes verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne, syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.

 

I grensetraktene øst for Champagne, ligger områder preget av fjell og åser. Området har en rekke høyst forskjellige vinstiler. Noen av de mest kjente kommer fra distriktet Alsace. I de østvendte dalsidene ned mot tyske Baden og elven Rhinen, produseres en karakteristisk, aromatisk og smaksterk hvitvin du ikke finner noe annet sted i verden.

 

Ved grensen til Italia ligger Savoie, et distrikt berømt for sine lette, syrefriske hvitviner. Vest for alpene, lenger inn i landet, ligger Bourgogne. Berømt gjennom århundrer for sine velkjente burgundere, men også for sin mineralpregede Chablis fra distriktets nordligste områder.

 

Fra en smal sørøstvendt åsside ved byen Dijon, kommer de røde og hvite Côte d’Or-vinene. Litt lenger sør ligger Côte Chalonnaise som også leverer gode burgundere laget på Pinot Noir, om enn med litt lavere kvalitet enn de fra Côte d’Or. I Beaujolais produserer de unge, friske rødviner av Gamay-druen. Vinene herfra har de siste tiårene opplevd en økende popularitet.

 

I de nordlige delene av Rhônedalen lages det rødviner av syrah-druen, nærmere bestemt i Cornas, Côte Rôtie og Hermitage. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blander de Syrah med Grenache og får store mengder lette, fruktige Côtes du Rhône, og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske Chateauneuf-du-Pape.

 

Ved den østlige delen av rivieraen ligger distriktet Provence som først og fremst er kjent for sine roséviner, men også stadig flere røde viner produseres her. I Languedoc-Roussillon lages i dag en lang rekke moderne Vins de Pays, og noen få virkelig fyldige, sterke røde viner.

 

I vest ligger de nordligste vinmarkene i Loiredalen, best kjent for sine hvite viner laget av druene Muskatell, Chenin og Sauvignon Blanc. I Chinon og Bourgueil, som ligger litt lenger sør, lages det flere spennende rødviner og en rekke gode muskatellviner.

 

Sør for Loire renner Charente gjennom distriktet Cognac, verdens desidert best kjente område for produksjon av druer til brandydestillering.

 

I sørvest ligger byen Bordeaux omkranset av Frankrikes kanskje best kjente områder for dyrking av druer til rødvin. I Pomerol og St.Èmilion skaper den leirrike jorda ideelle vekstforhold for merlotdruen. I Haut-Medoc, St. Estéphe og Pauillac lages kanskje verdens mest komplekse og lagringsdyktige rødviner av Cabernet Sauvignon og Merlot. I Graves og Pessac-Léognan lages det tørre, men fruktige hvitviner av Sauvignon Blanc. Sauternes og Barsac er spesielt kjent for sine kraftfulle, søte og karakteristiske botrytiserte hvitviner. 

Please reload