© 1999 - 2019 Skikk og bruk.no

Hva er et bumerke?

22.05.2016

Et bumerke er et kjennetegn som består av enkle streker uten bestemte farger. Det er noe annet enn et heraldisk våpenskjold, selv om de begge er kjennetegn og ble brukt i segl. Våpenskjold kjennetegnes av deres figurer som består av flater og farger, ikke av enkle streker slik som bumerkene.

 

BumerkerSelv om bumerker og våpenmerker er grunnleggende forskjellige, må vi konstatere at de har likheter. De er begge kjennetegn som består av bildefigurer og det er figurer i bumerker og våpen som ligner hverandre. Figurene ligner i allefall, hvis man bare ser på grunnrissene i bumerkefigurene og ytterkantene til våpenfigurene. Spesielt er det likheter i geometriske figurer som en sparre (formet som en omvendt V, skråbjelke (/), skive (O) og et gaffelkors (Y).

 

Dessuten kan formgivningen av bumerke og våpen nærme seg hverandre. Det ser vi når bumerkene blir tegnet i brede linjer, nærmest som flater, og blir fargelagt. Skjold med slike heraldiserte bumerker kjenner vi både fra Norge, Sverige og tysktalende områder i perioden 1600 til 1800, både fra kirkeinventar og på bygningsfasader. En del nyere personvåpen har bumerkefigurer gjengitt som fargelagte brede streker, enten alene, sammen med heraldiske figurer eller som hjelmtegn.

 

Vi kan gå ut fra at dyr overalt og til alle tider har vært merket med egne kjennetegn for eierne. Disse dyremerkene kalles også femerker. Før man fikk dagens masseproduserte plastikkmerker, har det vært merking med slikt som snitt og innhakk i ører, skinn og svømmehud, til dels etter innviklede systemer og rettsregler. Disse merkene er omtalt i mange gamle lovbøker, også fra de skandinaviske land, men de kan være ganske forskjellige fra bumerkenes enkle streker. Brennemerker i skinn og rissemerker i horn eller lignende, kan ofte ha vært vanlige bumerker. Noe lignende er jakt- og fangstmerker. De har vært satt på byttet eller på redskaper som harpuner og piler.

 

Bumerker ble satt på en rekke gjenstander hos bøndene og på bygninger både på landet og i byene.

 

Les mer: Hans Cappelens hjemmeside 

Please reload