Begravelse og bisettelse

I henhold til kristen norsk skikk kan man enten begraves eller bisettes. Bisettelse innebærer kremasjon med urnenedsettelse på kirkegård. Begravelse er selve nedsenkningen og tildekningen av kisten ved jordfestelsen av den avdøde.

En kristen gravferd følger regler bestemt av Den norske kirke, og det er rom for ønsker fra de pårørende. Prest eller begravelsesbyrå kan i så tilfelle konsulteres. Gravferdsritualet består av blant annet salmesang, skriftlesning og tale. Den rituelle forskjellen mellom en kirkelig begravelse og bisettelse er selv jordpåkastelsen. Ved bisettelse finner den sted inne i seremonistedet, mens den ved begravelse skjer ved graven.

Når kisten skal bringes til graven ved jordfestelse, gjøres dette som regel med begravelsesbyråets bil, og man kjører i sakte fart til kirkegården. Skikken med å kjøre sakte kommer fra en tid da man trodde man måtte kjøre en omvei til kirkegården for at djevelen ikke skulle få tak i den avdødes sjel. De pårørende kjører etter bilen med kisten. Den nærmeste familien kjører først, og deretter følger de øvrige pårørende. Andre trafikanter bør vise gravfølget respekt.

Tidigere, da man brukte hest og vogn, het det seg at hestene og vognen skulle være svarte. Dette er en skikk man har overført til dagens svarte eller mørke begravelsesbiler. Ved seremonisteder med kirkegård i umiddelbar nærhet bæres ofte kisten direkte ut til graven.