Ekteskapets formalia

Den norske ekteskapsloven inneholder regler for hvem som kan gifte seg. Man må være 18 år for å kunne inngå ekteskap uten samtykke fra foreldre, foresatte eller fylkesmannen. Paret kan ikke være i nær slekt med hverandre, som søsken, halvsøsken, foreldre eller besteforeldre. Kusiner og fettere kan derimot gifte seg. Før ekteskap kan inngås, må det foretas en prøving av om vilkårene i ekteskapsloven er oppfylt. Paret må fylle ut en egenerklæring, mens forloverne må fylle ut en forlovererklæring. Dette skjer hos Folkeregisteret.

Selve vielsen må bestilles hos en vigselsmann som prest, byfogd, dommerfullmektig eller sorenskriver. Det kan være nødvendig å være ute i god tid hvis paret ønsker å gifte seg i høysesongen om sommeren. En prest kan nekte å vie et par dersom begge ikke tilhører nettopp denne menigheten. Tilhører en av brudefolkene kirken, har de rett til å bli viet. Tidsfrister for bestilling av bryllup har de fleste vigselsmenn.

Vil man å gifte seg på populære ambassader, som i Paris og Roma, bør man være tidlig ute. Ellers kan paret også gjøre avtale med vigselsmann om spesielle steder for vielsen, enten det er på havets bunn eller til fjells. Dette gjelder primært ikke-kirkelige vielser.

Før vielsen må brudeparet bestemme hvilke etternavn de skal ha. Regelen om at kvinnen automatisk fikk mannens navn, ble opphevet i 1979.

I dag beholder mange sitt gamle navn, eller pikenavn, som det også heter. Det finnes også brudgommer som tar brudens navn, og noen setter sammen sine respektive etternavn. Endring meldes til Folkeregisteret.

Foto: Den Norske Ambassaden i Roma

Les mer: Kirken, Human-Etisk Forbund, Norge.no