Kirkelig vigsel

Bryllupets gjester og brudeparets familie innfinner seg i god tid utenfor kirken. Kirken holder åpent en times tid før vielsen. Er det årstid for yttertøy, bør man beregne tid til å henge av seg ytterklærne. Etter klassisk etikette skal gjestene komme inn parvis, og mennene skal føre kvinnene til sine plasser. Dette er ikke alltid praktisk mulig. Brudgommen, hans foreldre og hans forlover er de første som finner sine plasser i kirken, og de setter seg på høyre side. Hatter og hansker bringes med inn. Sørover i Europa er det mange steder en skikk at brudgommen eskorterer sin mor opp kirkegulvet like før bruden selv ankommer. Dette er også utbredt enkelte steder i Norge.

Det er ulike skikker for hvordan man sitter i kirken, men vanligvis er det satt ut stoler til brudeparet, deres foreldre og forlovere foran alteret. Når brudgommen, hans foreldre og hans forlover har satt seg, kan de øvrige gjestene finne sine plasser. Plassene nærmest alteret er forbeholdt brudeparets nærmeste familie. Brudgommens familie sitter på høyre side av midtgangen, mens brudens familie sitter på venstre side. På slaget ankommer bruden, men det heter seg at det er brudens privilegium å komme for sent. Tradisjonelt fører brudens far henne opp kirkegulvet på sin høyre side til orgelmusikk, mens alle reiser seg. Er brudens far ikke tilstede, kan andre mannlige slektninger eller hennes mor følge henne. Bruden kan også gå opp alene, eller hun kan gjøre som i kronprinsbryllupet, der kronprins Haakon selv førte daværende Mette-Marit Tjessem Høiby opp kirkegulvet. At brudens far følger bruden opp kirkegulvet, er en skikk det knytter seg en foreldet symbolikk til. Den symboliserer at brudens far overlater sin datter til en ny mann. Brudepiker og brudesvenner går vanligvis foran eller bak følget, for så å sette seg på trappetrinnene opp til koret.

Det er flere måter å utforme selve vigselsritualet på. Derfor er det naturlig at brudepar og prest sammen kommer frem til det som passer for dem med hensyn til musikalske innslag og salmesang. Ritualets høydepunkt er selve ekteskapsinngåelsen, som innledes ved at presten taler om ekteskapet og avsluttes med forbønnen. I denne delen av vielsen går brudeparet helt frem til alteret for å avlegge ekteskapsløfte og utveksle ringer. Kanskje løfter brudgommen opp brudens slør og kysser henne før de går tilbake til sine plasser. Etter dette synges gjerne en salme, eller det fremføres et kunstnerisk innslag, før presten lyser sin velsignelse over brudeparet. De går da frem til alteret igjen og mottar velsignelsen, før de snur seg og går ut av kirken til bruset av brudemarsjen.

Brudepiker og -svenner følger etter, deretter foreldre og forlovere. Er brudgommen militær, for eksempel fra garden, kan hans gardistkamerater danne et espalier ved kirkedøren med sine sabler som brudeparet går under. Dette er for øvrig en skikk som sivilister har kopiert. En amerikansk vulgærversjon er at brudgommens ishockeykamerater danner et espalier med sine hockeykøller.