Vindistrikter i Tyskland

Tysklands vinhistorie startet med Romerne som plantet vinstokker i de bratte skråningene langs Moseldalen. Man kan noen ganger lure på hvordan de fikk det til, for det kan være opp mot 60 grader helling i de bratte skråningene. På 1700-tallet var faktisk tyske hvitviner mer ettertraktet en de røde vinene fra Frankrike.

Masseproduksjon av enkle, halvsøte hvitviner har etter 2. verdenskrig ført til et stor fall i omdømmet for tysk vinproduksjon, men i dag arbeides det med kjent tysk grundighet for å forbedre og modernisere vinproduksjonen gjennom lovgiving og andre tiltak.

Selv om Tysklands ligger langt mot nord har de store elvene påvirkning på modningen av druene. Elvene reflekterer solens stråler inn i vinmarkene og dette gjør at vinplanten får nok sol til å modne druene.

Tysklands kvalitetsdistrikter er delt inn i tretten områder. Disse distriktene er delt inn grupper av vinmarker kalt "Bereich" som hver består av ca 150 "Grosslagen," som igjen er delt inn i enkeltmarker kalt "Einzellage." Vinstilen kan variere enormt selv i små geografiske sprang. Navnet på produsenten teller derfor mye mer enn navnet på området og marken når det gjelder tysk vin.

I de østlige "Bereiche" er klimaet kjøligere og mer varierende enn i Tysklands vestlige deler, og kan være for kaldt selv for den hardføre Riesling druen.

I de nordvestlige delene av Tyskland - Mosel, Rheingau og Rheinpfalz - dyrkes det gjerne Riesling som gir elegante, syrlige viner. I de sørligere regionene, som Baden, er det druen Pinot Noir som er førstevalget, i Tyskland går den imidlertid under navnet Spätburgunder. Mye går til hvitvin, men tyskerne har også tradisjon for å produsere søte rødviner.

Det er nok først og fremst Riesling man forbinder med Tyskland, men den mindre edle Müller-Thurgau er nesten like stor i volum. På tredjeplass finner vi Silvaner. Det dyrkes også endel Kerner, Blauer Portugieser, Trollinger og Dornfelder.